Når lojalitet betyr noe

Det er mye med dagens fotball jeg misliker. I de største ligaene er det så mye penger involvert at man ikke klarer å forholde seg til det. Jeg sikkert blitt gammeldags i en alder av 40. Men det hele er til å bli kvalm av. Lojalitet og klubbfølelse eksisterer ikke lenger. I beste fall tilhører det sjeldenheten. Jeg merker jeg distanserer meg. Jeg merker jeg mister trua på den moderne varianten av spillet jeg en gang forelsket meg i. 

Men av og til skjer det ting som jeg at jeg får tilbake denne trua. I dag fikk jeg det igjen. Da Lars Vilsvik forlenget kontrakten med Strømsgodset fikk jeg tilbake trua. Jeg ble oppriktig glad. Litt rørt. Akkurat som min gode venn og kollega Rune Marthinsen. Når Lars nok en gang lukker døra for andre og mer lukrative alternativer der ute, til fordel for sitt kjære Strømsgodset, da gjør det noe med meg. Ikke bare meg. Men alle som er glad i Godset. Med denne forlengelsen treffer Lars Vilsvik rett inn i de blå hjertene til folk. Fordi han viser i praksis at lojalitet og klubbfølelse fremdeles betyr noe. Heldigvis finnes det igjen spillere som Lars Vilsvik i denne bransjen. Motstykket Lars Vilsvik.

I 2013 avslo Lars et tilbud fra Bundesliga. Alt var klappet og klart. Lars skulle bare spille avskjedskampen på Marienlyst, ta farvel med klubben og sette seg på flyet til Tyskland. I Braunschweig skulle norsk-tyskeren oppfylle barndomsdrømmen om Bundesliga-spill. Men i 12 time snudde han. Tyskerne fikk nei. Lars ville vinne seriegull med Strømsgodset.

Så mye betydde det. Han hadde vært med på hele reisen, hele oppturen, han kunne ikke hoppe av nå. Bundesliga og spill i en større liga fikk komme senere. Den avgjørelsen har Lars aldri angret på, selv om det aldri ble noe Bundesliga. I stad fortalte han meg at han gleder seg til å fortelle sønnen sin om kvelden da gullet ble sikret. Gull med Godset var viktigere enn Bundesliga. Sønnen til Lars har flere gode Godset-historier i vente. Han kan bare glede seg. For pappa er klubblegende.

I sosiale medier har det vært et voldsomt engasjement i dag. Det er massiv glede blant fansen. Lars kunne valgt å skrive en ny toårskontrakt. Kanskje ett. Vi hadde vært fornøyd med det også. Men Lars skriver like godt 4,5 år! Han ville ha det sånn. Langsiktighet. Han er her for å bli. Han er her for å bli en av de aller største. Fullfører Lars kontrakten og holder seg skadefri så klarer han det. Da tar han igjen Inge Thun og Tor Alsaker-Nøstdahl – og blir den i historien med flest obligatoriske kamper. Legendene spilte 329 - i en helt annen epoke. Lars har 243. Vi trodde det var umulig. Men nå er det fullt mulig. Og det i en tid der folk spillere bytter klubb over en lav fotballsko. Lars Vilsvik, et av de sterkeste symbolene på klubbens andre storhetstid, og en av de mestvinnende spillerne i Strømsgodset, kan bli historisk. Han kan stå igjen på toppen. Det er bare vakkert!

Lars Vilsvik skriver ny kontrakt fordi han trives i klubben og byen. Fordi han har fått seg familie herfra. Fordi Strømsgodset betyr mye for ham. Men Lars har også forlenget fordi han tror på klubben og fremtidsplanene. Det er et enormt viktig signal. Lars går foran i det som har vært en utfordrende tid for Strømsgodset. Med all sin rutine skal han bidra i årene som kommer. Lars er ikke bare en glimrende fotballspiller og den beste sidebacken i klubbens historie. Han er også et flott menneske. Han er selve eksponenten for det vi kjenner som Godset-kulturen. Han er en kontinuitetsbærer. Han er en lagspiller. Han er en leder selv om han ikke snakker høyest. Han er en profil selv om han ikke krever oppmerksomhet. Han er hel ved. På og utenfor banen. Og han er blå. Dønn blå.

Lars har gitt oss alle trua igjen. På spillet vi elsker. På Godset. På fremgang. På fremtiden. Er det ikke deilig?!

Når lojalitet og klubbfølelse betyr noe.

Tusen takk, Lars!